Jon Fredrik i alle kanaler?

"Einar i tre kanaler" het det da NRK lanserte sin tredje radiokanal, P3, tidlig på 90-tallet. Salig Førdes stunt dengang var rene barnematen, sammenlignet med Jon Fredrik Baksaas' pågående forsøk på å tilrive seg kontroll med viktige aktører i norsk medieverden.

Hvor rimelig er det at en tilnærmet monopolbedrift innen telefoni, Internett, kabel- og eterbåren formidling av radio- og TV-signaler også skal ha kontroll med innholdet den formidler? Spørsmålet er blitt aktualisert gjennom Telenors oppkjøp i og etablering av norske medieforetak de senere årene. Kanskje først og fremst gjennom den makt selskapet har sikret seg i A-pressen og TV 2, for å ta de største først. De færreste av oss tror at Baksaas nærer ønsker om en hemmet og ensartet presse, men varselklokkene burde begynne å ringe – både her og der.

Ved gjentatte anledninger har vi i Depesjer uttrykt bekymring over at kontrollen med mediene samles på stadig færre hender, hvis primære formål er å generere profitt, snarere enn å bedrive informativ journalistikk, samfunnsgavnlig arbeid eller folkeopplysning.

Det er først og fremst tre konstellasjoner som de siste par årene har begynt å blinke seg ut:

• Edda (tidligere Orkla Media)
• Schibsted og Media Norge (der enkelte av Schibsteds aviser inngår)
• A-pressen

Hertil kommer de to danske mediekonsernene Aller og Egmont, som forlengst har begynt å bevege seg utenfor gamle kjerneområder. På mange måter kan det hevdes at det burde være liten grunn til bekymring, for samtlige har sin bakgrunn i en publisistisk tradisjon, der samfunnsansvaret har vært holdt høyt i hevd.

Med Telenor er det annerledes. Selskapet har hatt en forrykende suksess, først som monopoloperatør på fasttelefoni, siden med en voldsom dominans innen både Internett og mobilsegmentet. Journalistikk eller annen medievirksomhet var derimot aldri et definert ansvar for det gamle Televerket. Men suksessen fortsetter, nå i utlandet, hvor Telenor etablerer og kjøper opp telekom-, og indirekte, andre selskaper over lave sko. Markedet her hjemme begynner å bli mettet, nemlig, uten at Telenor ser noen grunn til at man dermed skal tjene mindre i hjemmemarkedet. Reduksjonene innen fasttelefoni og stagnasjonen innen mobil og Internett, påkaller nærmere utforskning av alternative inntektskilder. Det er her mediene kommer inn. Telenor har kanalene (plattformer som Internett, digitalt bakkenett og mobil). Nå trenger de bare å sikre seg at det produseres innhold som øker bruken (og dermed inntektene) av dem. Det oppnås best gjennom å sikre seg kontroll på innholdssiden.

For å ha én ting klart, Telenor er et børsnotert selskap, men hvem er eierne? Den norske stat eier per 14. august 2007 53,97 prosent av aksjene. Folketrygdfondet er også inne med 3,17 prosent, mens resten fordeler seg på noen av verdens største institusjonelle investorer og det selskapet kaller "andre" (skal det være en folkeaksje?). La det altså ikke være tvil om at selskapet er statskontrollert. Hvilke konsekvenser har så det for norsk pressefrihet? Det er først når dét spørsmålet kommer på bordet at det virkelig begynner å bli interessant. La meg vise noen eksempler på Telenors interesser i norske medieforetak:

• Dominans i TV-markedet på om lag 75 prosent
• Største aksjonær i A-pressen gjennom Telenor Broadcasts eierandel på cirka 44 prosent
• Eier Canal Digital
• Deleier i NTV (både direkte og gjennom A-pressen/TV 2)
• Den samme eierstrukturen ser vi i RiksTV
• Medeier i TV 2 Zebra og TV 2 Sport (gjennom TV 2 Zebra)
• Dominerer TV 2 gjennom A-pressens eierandel på 50 prosent
• Eier ABC Startsiden (inklusive ABC Nyheter) med 99,5 prosent gjennom Telenor Internett

Pytt sann, tenker du kanskje, men la oss se på hva ett av konsernene i Telenors medieportefølje, nemlig A-pressen, egentlig handler om. Der finner vi nemlig følgende selskaper:

• AL Radio 21 - P5 Ringerike
• ANB (Avisenes nyhetsbyrå), som for øvrig også driver nettavisen Siste.no
• Akershus Amtstidende
• Arbeidets Rett
• Aura Avis
• Aust Agder Blad
• Avisa Nordhordland
• Avisa Nordland
• Basic TV Production
• Bergensavisen
• Bygdeposten
• Demokraten
• Eiker Bladet
• Enebakk Avis
• Finnmark Dagblad
• Finnmarken
• Firda
• Firdaposten
• Fremover
• Glåmdalen
• Hadeland
• Halden Arbeiderblad
• Halden Dagblad
• Hamar Arbeiderblad
• Hardanger Folkeblad
• Helgeland Arbeiderblad
• Indre Akershus Blad
• Jarlsberg
• JærRadioGruppen
• Kristiansund Nærradio
• Kvinnheringen
• Lofotposten
• Lofot-Tidende
• Malvik Bladet
• Min Aigi
• Moss Dagblad
• Namdalsavisa
• Nordlys
• Norsykkel
• Opdalingen
• Oppland Arbeiderblad
• Porsgrunns Dagblad
• Radio 1 Kristiansund
• Radio Narvik
• Radio Romerike
• Rakkestad Avis
• Rana Blad
• Ringerikes Blad
• Rjukan Arbeiderblad
• Rogalands Avis
• Romerikes Blad
• Sarpsborg Arbeiderblad
• Smal Film
• Smaalenenes Avis
• SPORTMEDIA
• Stjørdalens Blad
• Telemarksavisa
• Telepress, som blant annet utgir Teleavisen, Inside Telecom, Mobilen.no og Teknofil.no (!!!)
• Tidens Krav
• TMM Produksjon
• TV Innlandet
• TV Nordland
• TV Nord-Trøndelag
• TV Ringerike
• TV Romerike
• TV Telemark
• TV Tromsø
• TV Østfold
• Tvedestrandsposten
• Vestby Avis
• Østlands-Posten
• Øyene
• Ås Avis

Som sagt, i ett av de telenorkontrollerte mediekonsernene (som for øvrig består av en rekke underkonserner, produksjonsselskaper, forlag og reklamebyråer) alene. Det er slett ikke verst for et skarve telefonselskap! Dagsavisen ble solgt ut av A-pressen for åtte år siden, men er fremdeles nært knyttet til det gamle morselskapet gjennom et samarbeid med ANB.

Vi skal heller ikke glemme det gode, gamle radiomediet, som fremdeles har sine svorne tilhengere. Gjennom TV 2 kontrollerer Staten (igjen gjennom Telenor og A-pressen) også Kanal 24, med sine 1,3 millioner ukentlige lyttere (kanalens egne tall). Den har også eierinteresser i 30 lokalradiostasjoner, deriblant 50 prosent av JærRadioGruppen, gjennom A-pressen Lokale medier.

Det er kanskje tid for å revidere bildet av Jon Fredrik Baksaas kun som vellykket telekom-sjef. Han er det også, men dertil noe av en mediamogul, skjønt en som er dyktig til å skjule sine spor. Rett nok er ikke kamuflerte og indirekte eierskap, ofte organisert gjennom oppkjøp foretatt av selskaper man kontrollerer, noe nytt. Likevel ser vi eksempler på at selv direkte eierskap forsøkes tåkelagt. Telenors kontroll med ABC Startsiden/ABC Nyheter er formelt ingen hemmelighet, men den som søker informasjon om eierforholdet, enten hos Telenor selv eller hos de to nettjenestene, skal sannelig få brynt seg. For Baksaas vet utmerket godt at han befinner seg på farlige veier.

Det er kanskje ikke så farlig med ABC Nyheter, som ennå er en liten aktør i det norske mediebildet, men da tjenesten ble lansert tidligere i år, gikk redaktør Herman Berg, halvt for spøk, sikkert, kjekt ut og forkynte at Aftenposten hadde all grunn til å skjelve i buksene, noe som bare delvis fremkommer i denne artikkelen. All ettertid har nok vist at Tanta i Biskop Gunnerus' gate har hatt liten grunn til å skjelve, men ambisjonene skal det i alle fall ikke stå på. Og kapital i ryggen, det har de iallfall.

Økt mangfold er bra, selv om de som hadde forventet seg noe nytt da ABC Nyheter ble lansert, nok har blitt grundig skuffet. Verre er det at mangfoldet kun er tilsynelatende, ettersom samme avsender ligger i bakgrunnen og lusker. Så var vel heller aldri formålet med ABC Nyheter å lage nyheter, men å etablere enda en inntektskilde.

Pressen må få lov å tjene penger. Uten vil den forsvinne, men det er stor forskjell på å bedrive journalistikk i den hensikt å tjene penger, og å tjene penger i den hensikt å bedrive journalistikk. Stor forskjell.

Her går ikke engang NRK, med sine sponsorplakater og kommersielle virksomhet, kanalisert gjennom NRK Aktivum, helt klar – noe som for øvrig stiller kringkastingsavgiften i et underlig lys. Men de som fortsatt maser om ARK (det er ikke så mange igjen av dem), og som blir skremt av utsiktene til at Staten og Arbeiderbevegelsen nå har sikret seg et massivt utløp for politisk propaganda, snakker tøv. Den potensielle muligheten for slikt misbruk fins imidlertid, uavhengig av hvem det er som sitter med statsmakten. Blant annet derfor er det som er i ferd med å skje (og som for en stor del har inntruffet) høyst beklagelig.

Ideologiene er døde, mediekanalisert propaganda er derfor et nesten uinteressant og ikke-eksisterende fenomen. Da er forflatningen vi ser i radio, TV og aviser et langt større problem, men så er heller ikke medienes oppgave lenger å informere oss. De skal kompensere for Telenors bortfall av telefoni-inntekter.

Like betenkelig er det for øvrig at Televerket ble bygget med våre skattekroner (og, gjennom monopolet, våre dengang nokså kostbare tellerskritt). Et fundament det liberaliserte Telenor kapitaliserer ganske ettertrykkelig på, under dekke av den senere veksten. Når selskapet bruker den makten til å sabotere konkurrentenes tilgjengelighet, og, med det som engang var våre penger, tilsniker seg kontrollen med mediene som skal forme vår verdens- og livsanskuelse, er det simpelthen ikke moro lenger.

Man kan undres hva det er som får oss til stilltiende å akseptere det. Det er i alle fall et under at Medietilsynet lar det som nå foregår passere. Så ikke med Media Norge, som ser ut til å gå fullstendig i stampe. Har de kanskje sett seg blind på stråselskaper og indirekte eierskap – eller er det bare det at både Medietilsynet og Telenor, børs eller ei, til syvende og sist er statlige?

Det som i alle fall er sikkert, er at vi alle er telenorlesere, -seere eller -lyttere. Selv om noen av oss fremdeles sverger til NRK. Skjønt… er ikke dét også Staten?

Tilføyelse

Etter at denne artikkelen ble publisert, er jeg kommet under vær med at tidligere kringkastingssjef Einar Førde ifølge Frank Rossaviks nyutgitte Førde-biografi hadde planer om å selge NRK til Telenor. Noe sier meg at siste ord trolig ikke er sagt i den saken.