Når tiden blir knapp

Det er ingen hvem som helst som nå langer ut mot mediene og deres utvikling. Bob Woodward er mangeårig reporter fra Washington Post, og var en av journalistene som avslørte president Nixon i Watergate-skandalen i 1974. Han har også skrevet en rekke bøker.

Ganske nylig var Woodward på en konferanse i Tokyo, der han uttalte følgende:

"Det er et sinnssykt mediemiljø. Det er viktig å roe det ned. Vi trenger uker, måneder og til og med år til å jobbe med saker."

Et av hans mest berømte sitater fra tidligere, er nettopp; "You won't achieve understanding of a person or an issue in a day. Take your time, dig, go back."

Woodward og hans kollega, Carl Bernstein, brukte ikke akkurat to dager på å avsløre skitne, politiske triks i det republikanske partiet. Det var det republikanske partiet, med Richard Nixon i spissen, som stod bak og ga ordre om å begå det berømte innbruddet i det demokratiske partiets valgkampkontorer i Washington D.C.

Woodward og Bernstein var grundige og målrettet, og brukte den tiden det tok. Så høstet de da også resultater.

Nixon ble tvunget til å forlate sitt presidentembete, og de to journalistene fikk en Pulitzer-prisen for sitt arbeid. Ja, de møtte motbør og kritikk, for Nixon nøt på dette tidspunktet stor respekt i det amerikanske folk, men de lot seg ikke knekke av det. De stod på sitt.

Grundig og undersøkende journalistikk må ikke under noen omstendigheter settes i sammenheng med det å sparke presidenter eller andre makthavere. Men det handler om å avdekke kritikkverdige forhold, uansett om det er øverste instans i systemet som har gjort noe galt eller ikke. Spørsmålet er om journalister i dag, med det sterke tidspresset man gjerne jobber under, har kapasitet nok til å arbeide frem slike saker.

Det er frustrerende for enhver journalist å ikke få tid til å grave frem de viktige historiene og de beste kildene fordi tiden blir for snau. Tidspresset og deadlinene innhenter oss. De gode historiene skal leveres - raskt.

Man må ofte ty til lettvinte metoder, og mister kanskje endel viktige detaljer på veien. Resultatet blir tragisk nok en presse som bare skraper av det øverste laget, mens resten av skitten ligger igjen urørt nederst.

Norge er nok likevel ikke den verste i klassen på dette feltet. Jeg opplever at norske medier tar seg tid til de dyptpløyende artiklene og at journalistene kan ha brukt måneder på å arbeide fram store saker. Når jeg leser en reportasje, vil jeg føle meg trygg på at alt som kan finnes fram om en sak, virkelig har kommet for en dag.

Tilstanden er muligens en noe annen i USA.

Woodward er kritisk til amerikanske medier som ikke gjorde mer for å finne ut om Saddam Hussein hadde de masseødeleggelsesvåpnene som George W. Bush hevdet. "Vi burde ha vært mye mer aggressive" sa han under den nylige konferansen i Tokyo.

Hvem vet, kanskje en mer "aggressiv" amerikansk presse i ytterste konsekvens kunne ha forhindret en krig?