Svindlere med stil?

En mann fra Buskerud sendte fra seg tolv millioner kroner(!) til Nigeria, og venter der nede fortsatt på penger og gull. Jeg tror han må vente lenge, for å si det sånn.

En annen sendte hele arven sin, på 3,5 millioner kroner, til svindlerne - muligens i et lønnlig håp om å få god avkastning for det. De pengene ser han nok aldri igjen.

Rådgiver i Økokrim, Anne Dybo, sier til Aftenposten at rundt to personer blir lurt hver uke i Norge. Det er mye. Ihvertfall hvis vi også tar med i beregningen at det finnes store mørketall.

Egentlig er det komplett uforståelig at noen fortsatt lar seg lure.

Men svindlerne er selvfølgelig gode. De har ikke begitt seg inn i bransjen for ingenting. De er velartikulerte og slue, og vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på. Ikke ulikt en helt vanlig telefonselger. Forskjellen er bare at hvis du får en mann med typisk gebrokken engelsk uttale på tråden, som forteller deg at du har vunnet i et ukjent lotteri, så er fallhøyden en del større hvis du aksepterer tilbudet.

Nigeria-svindlerne startet opp med de etter hvert så berømte brevene sine. Men etter hvert som de fant ut at færre lot seg lure, og spamfiltrene raderte bort e-postene deres, begynte de å ringe istedet.

Det var likevel ikke nok. De figurerer visstnok også i stor skala på forskjellige nettsteder, der de utgir seg for å være vakre afrikanske kvinner eller mannlige italienske modeller. Og det er muligens her disse haiene kan få fatt i de største pengene; de tråkker inn på folks svakeste punkt - kjærlighet og følelser.

Dette er imidlertid ikke noe nytt.

Flere historier viser enkeltstående tilfeller, der norske kvinner og menn saumfarer ymse nettsteder for å finne den eller de som kan være lettest å lure. Senest i sommer gikk det flere kvinner ut i avisene og hevdet de hadde blitt lurt for store pengesummer av en storbedrager på et kjent sjekkested på nettet. I begynnelsen oppretter de god kontakt, det oppstår følelser og etter hvert begynner ønskene om å få tilsendt penger. Vedkommende har naturligvis fått akutte økonomiske problemer, og behøver penger til en begravelse eller til en operasjon. Og folk lar seg lure - gang etter gang.

De organiserte svindlerne stikker også av med vanlige folks rikdommer når de lover gull og grønne skoger, gode investeringsmuligheter og avkastning uten risiko. Fristelsen til å akseptere disse tilbudene kan vel bare sammenlignes med pyramideselskapenes popularitet, og de ufattelig mange som ble lurt opp i stry der.

Svindlerne vet at det finnes mange godtroende mennesker der ute, som lar seg lure trill rundt av personer med overnaturlige talegaver og lovnader om pengesummer hinsides enhver fornuft. De vet at folk er villige til å godta mye, bare de lokker med nok penger i det fjerne. Problemet er bare at pengene som oftest blir der - i det fjerne.

Man har neppe gjort noe dumt hvis man generelt er skeptisk. I nesten samtlige tilfeller er det nok dessverre for godt til å være sant.